Vi fant elleve orrhaner, fire orrhøner, en rype, en røy, to tiurer - og jeg fikk skutt på en tiur i topp. Det høres nok mer actionfyllt ut enn det var. Spre det på 3,5 dager og mer en fire mil skigåing i dyp snø og sprengkulde så er vel dette en jaktform for spesielt interesserte. Men for en naturopplevelse det er å sige frem på ski, lydløst i dypsnøen, og gå time etter time og speide etter spor og fugl i topp. Jeg syns det er verdt å reise langt og fryse litt for å oppleve dette en gang i året.
Jeg reiste hjemmefra midt på natta for å få meg en tur ut allerede første dag. Vel fremme var det bare å konstatere at det var kaldt og egentlig perfekte forhold for toppjakt. Jeg pleier å ta med bikkja hvis forholdene tillater det, selv om det ikke er helt etter boka på toppjakt. Min erfaring er at han finner mye fugl i dokk som jeg ellers ville gått forbi. Dyp snø begrenser søket og rekkevidden hans noe som er et must i dette ulveområdet. Hadde jeg hatt hagle hadde det blitt garantert fugl i sekken på disse toppjaktturene. Men nå insisterer jeg på å bruke rifla og da er ingenting garantert.
På denne turen fikk jeg min eneste skuddmulighet etter at Ivo fant tiur i dokk og som var dum nok til å sette seg i den høyeste furua på andre siden av myra. Jeg hadde perfekt anlegg, avstanden var 156 meter og skuddretningen var trygg det var ingen bebyggelse i mils avstand bakenfor. Jeg fikk pulsen ned og trakk forsiktig av. Den kastet seg ut mot høyre men jeg kunne ikke se noen umiddelbare tegn på treff. Ingen fjær. Jeg skyter med helmantel og den kan gjerne gå rett gjennom bløtdelen på fuglen og det kan ta tid før en forstår den merker den er truffet. Det ble et langt ettersøk. Først to timer saumfaring i fluktretningen, så tilbake samme sted dagen etter. Jeg fant den aldri igjen og måtte slå meg til ro med at det var bom. Men tvilen er der likevel. Jeg skyter normalt sikkert på denne avstanden. Jeg får sette min lit til at kikkerten har kommet ut av stilling. Får ta en tur på skytebanen og finne ut av det når jeg kommer hjem.
 |
| Mil etter mil uten en bil. Bare elg, reinsdyr, rev og hare. Gjelder å være våken. |
 |
| Vel fremme. Skytelys og fin sporsnø. Hvite trær, lite vind, kaldt. Perfekt! |
 |
| Mange interessante spor å se i nysnøen. Lurer på hva dette er? |
 |
| ..kaldt ja.... |
 |
| Klar for første økt |
 |
| Ivo også... |
 |
| Mye snø men akkurat så Ivo fikk satt føttene nedi bærelaget |
 |
| Pause med snøsmelting |
 |
| Kaldt for hund og jeger - denne pausen ble kort |
 |
| I toppen av furua midt på bildet satt det en tiur for 5 minutter siden |
 |
| Speide, speide til øynene renner. |
 |
| Antagelig ulvespor. Var rundt meg alle 3 dager og jeg fant at den hadde gått i skisporene mine når jeg returnerte til blen. |
 |
| Iskaldt, men sola varmer akkurat passe til at dette er helt herlig. |
 |
| Kald luft renner ned i søkkene og danner tåke. |
 |
| Kan ikke bli stort bedre forhold enn dette. |
 |
| Elektronikken streiker i kulda. Løsningen ble å bruke engangs håndvarmere. Det fungerte bra. |
 |
| Det startet mildt denne morgenen men det skulle raskt bli minus 17 |
 |
| Rypespor. Langt nede i skogen. |
 |
| Titt deg. |
 |
| "Du har vel ikke tenkt å komme nærmere. Ser du har børsje!" |
 |
| Ny dag, med mildere vær og snødrev. |
 |
| Det skal smake skikkelig av blingsen i matpakka. Spesielt viktig når skivene du spiser ute er frosset :-) |
 |
| Døra på nye bilen lot seg ikke lukke igjen i kulda. |
 |
| På vei ut før hanan galer. |
 |
| Kaldt i dag også... |
 |
| Sola på vei opp, varmer deilig |
 |
| Ivo i stand på rype |
 |
| I denne kulda er det stående buffét som gjelder. |
 |
| Ivo trakk an noen hundre meter før til slutt ei røy lettet fra denne furua. Dessverre så jeg den ikke før den dro. Furua var ikke mer enn 3 meter høy og var ikke mulig å se før vi kom helt innpå. Men spennende var det. |
 |
| Tilbake ved bilen. Nå skal det bli godt å få varmet seg. |
 |
| Det ble noen kilometer i dag også. Morsomt med GPSklokke så vi kan studere ruta vår når vi kommer hjem. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar