Fra tett tåke til tiur med trøkk

Årets fuglejaktpremiére startet helgrått: Klokken 0600 kom skodda sigende innover dalen og opp i fjellet. Typisk skikkelig uflaks. Sekken var pakket, hundepeilen ladet, markeringsdekkenet på - og vi var på alle måter veldig klare for en bra første jaktdag. Men slik gikk det ikke. Vi gikk riktignok ut en tur for å se om det kunne være bedre litt høyere i terrenget - men jeg har aldri hatt tro på tåkejakt så det ble bare en liten sving, mest for å lufte bikkja.

Pakking av jaktsekk

Opp tidlig. Like tidlig som rypene.

Skuffende syn for en fuglejeger. Tåke er vel det eneste som garantert ødelegger jakten.

Det lettet et kort øyeblikk, men ikke lenge nok til å at det kunne jaktes.

Jeg fant en stegg før jeg slapp Ivo. Han tok stand bak meg på stien, og jeg gjorde meg klar til å felle, men på reisingsordre lettet det kun en stegg. Det var ikke noe kull, så da holdt jeg skuddet tilbake. Trodde kanskje det ville legge flere igjen rett i nærheten men det gjorde ikke det.
Det var en del lukt og markeringer men tåka satte effektivt stopper for effektiv jakt. Siden dette var føste jaktdag også, benytet Ivo anledningen til å strekke skikkelig ut i fjellet, og på det meste lå han ute på 700 meter. I kombinasjon med tåke ble det litt for riski, så jeg tok han inn og ba han holde seg i nærheten. Det funket bare så der :-)

Tilbake i hytta etter 4 timer i regn og tåke. Godt å få tørket opp. Planen var å stikke ut igjen når tåka lettet, noe den aldri gjorde denne dagen.

Er ikke helt sikker på om mine splitter nye Scarpa fjellstøvler holder tett :-/

Dag to valgte vi å jakte lavere i terrenget, og gå opp fra bygda. Det skulle vise seg å bli en flott klar dag, faktisk litt for varmt - men vi klagde ikke. Alt er bedre enn tåke.

Vi gikk i et skikkelig bratt terreng for spesielt interesserte og der må man slite for situasjonene. Det finnes små platåer med myr og småbekker og der fant vi fugl. Ivo var ute i søk uten bjelle men ved hjelp av hundepeilen fant vi han igjen i stand inne i en granklynge med kanten av en myr. Vi hadde bare en mulig skuddretning og det ville bli utover myra. Jeg dirigerte en medjeger ned mot myra og peilet meg inn på Ivo for å komme nærmere opp til han og be han reise. Men jeg kom aldri så langt for så gikk det 3 tiurer opp rett foran nesa hans. Ut fra vindretningen kunne det virke som han hadde kommet inn fra tvers og fått en skikkelig nærstand. Når vi tre jegere pluss en hund i bånd kom over kollen og ned mot myra ble det vel for tøft for fuglene som valgte vingene.

Litt typisk for ungtiurer så valgte den ene å gå feil vei, det vil si dreie mot oss. Et velrettet skudd senere klappet den vingene sammen og klasket i myra. YES!

Vi hadde litt senere en ny situasjon på 2 orrfugl. De kom seg unna uten at det ble løsnet skudd. De løp unna på beina og klarte å lette i skjul av trærne. Typisk på disse trakter egentlig. Det er bratt og fuglen har mange muligheter til å slippe unna. Egentlig bare å ta en kort spurt og så seile utfor.

Så ble det som seg hør og bør en lang lunsj med bål, og en liten time på øyet. Det var herlig i solsteiken både for jegere og hunder.

Det er bratt opp liene 

Der sattn - der dattn. Flott ekemplar fra årets storfuglproduksjon. Denne får antagelig hedersplassen på middagsboret på nyttårsaften, hvis jegern får det som han vil.

Ivo viste oss hvor den lå og vil gjerne ha sin del av æren. Selvfølgelig. Denne var din Ivo.

Og og lidt -  er kaffen klar.

Mye bær i dette området. Ikke så rart at skogsfuglen trives godt her.

Med dette er norskejakta i gang. Ikke noe toppår på våre trakter - i år heller, men det finnes da fugl. Vi må bare gå lenger og kjempe mer for å finne dem.